Hvordan smykker verdivurderes i et dødsbo

«Hva er disse smykkene verdt?» I et dødsbo er svaret ikke bare et spørsmål om markedet: det følger en rangordning fastsatt i artikkel 764 i Code général des impôts. Å forstå den gjør det mulig å velge den mest rettferdige – og ofte minst kostbare – veien for arvingene.

1. Offentlig salg innen to år

Dersom smykkene selges på offentlig auksjon innen to år etter dødsfallet, er den oppnådde nettoprisen den skattepliktige verdien. Regelen har en logikk: markedet har talt.

Dette er en åpen vei, men den har sine begrensninger: salgsfrister, salgsbyråets kostnader, usikkerhet om resultatet – et objekt kan bli usolgt eller gå under estimatet. Vi forklarer forskjellene fra direkte oppkjøp på vår side om auksjonsforretninger.

2. Inventar innen fem år

Dersom offentlig salg ikke finner sted, legges estimatet i et inventar utarbeidet innen fem år etter dødsfallet til grunn. Dette er den vanligste veien for smykker: hvert objekt beskrives, veies, karakteriseres og verdivurderes.

Det er også den mest håndterbare: du vet hva du erklærer, du beholder smykkene om du ønsker det, og du har et dokument som kan påberopes. Vår skriftlige verdivurdering har nettopp dette formålet; den etterspørres ofte av notarer, og vi har skrevet en veiledning rettet mot dem: ekspertise på smykker for notarer.

3. Arvingenes estimerte erklæring

Dersom de to første ikke foreligger, legger loven partenes detaljerte og estimerte erklæring til grunn. Dette er den mest utsatte veien: uten ekspertise som støtte, er en verdi satt «på skjønn» vanskelig å forsvare ved en kontroll.

Forsikringsgulvet: regelen man glemmer

For smykker, edelstener og kunstgjenstander tilføyer artikkel 764 andre ledd en begrensning: dersom en forsikringsavtale mot tyveri eller brann som dekket disse gjenstandene var i kraft på dødsdagen, og var inngått mindre enn ti år før arveoppgjøret startet, kan den erklærte verdien ikke være lavere enn den som fremgår av avtalen. Når flere poliser eksisterer samtidig, er det gjennomsnittet av verdsettelsene som legges til grunn.

Praktisk konsekvens: før du erklærer, må du vite om smykkene var forsikret, og for hvilket beløp. Vi vier en hel side til dette punktet: forsikring og erklært verdi.

Forsikringsverdi, markedsverdi, oppkjøpspris: tre forskjellige tall

Dette er den vanligste kilden til misforståelser i våre møter, og den fortjener å bli klart formulert:

• forsikringsverdien tilsvarer kostnaden for å erstatte med nytt, i butikk: dette er det høyeste tallet;
• markedsverdien er prisen objektet faktisk omsettes for brukt: dette er referansen for et dødsbo;
• oppkjøpsprisen er det en profesjonell umiddelbart tilbyr, i kontanter.

Et og samme smykke kan dermed være «forsikret 30 000 €», «verdt 14 000 €» og «oppkjøpt for 11 000 €» uten at noen av disse tallene er feil: de svarer ikke på det samme spørsmålet. For erklæringen er det markedsverdien på dødsdagen som gjelder – med forbehold om forsikringsgulvet nevnt ovenfor.

Oppdatert 24. juli 2026 – satser og fradrag kan endres ved hver finanslov.